Fordi det er det jeg alltid har gjort når jeg har følt meg sviktet, eller har fått det dårlig på grunn av andres behandling av meg. Den automatikken har alltid fulgt meg for å kontrollere eller roe ned egne følelser, det er det jeg er vant med, og alltid har gjort. Jeg har dempet alt av følelser med alkohol og rus, selv de gode og positive. Man finner alltid en ynskyldnig for å ruse seg, og iallefall når det gjelder ens egne følelser. Når en drikker så trenger man ikke å få ut følelsene sine før man er full og begynner å gråte, eller klikker helt fullstendig på noen som ikke fortjener det overhode. Rusen ødelegger for de normale reaksjonene som må ut en gang uannsett, for dem går jo ikke bort, dem gjemmer seg inni deg for alltid dem, til du begynner å jobbe med dem og blir kvitt dem. Jeg merker nå at jeg blir møtt på samme måte som før, det er som ingenting har forandret seg, jeg har ikke forandret noe og at jeg bare er en alkoholisert jente som ikke vet mitt beste, jeg blir snakket til som jeg ikke har vett i skallen og jeg blir behandlet med den samme tonen ennå, på tross av at jeg har forandret 100% hele meg selv, i både oppførsel og måte og samhandle med andre mennesker på.
De aller aller fleste møter meg med en helt ny respekt og forståelse, og det setter jeg vanvittig pris på! Jeg føler folk ikke dømmer meg lenger for det jeg har gjort, fordi jeg har vært 100% åpen om alle mine feil på en blogg, uten å legge sjul på noe som helst. Det er vanskeligere å dømme noen når man vet sannheten om dem, og det er vanskelig å høre på rykter når alt er åpent på sosiale medier om hva som virkelig stemmer. Jeg føler folk har en ny og helt annen tillit til meg denne gangen og behandler meg som et voksent menneske, og jeg tror de fleste faktisk syns det er kjekt å møte meg og snakke med meg, og jeg møter alle med stor respekt og medmenneskelighet. Jeg har forandret hele måten å kommunisere med andre, fordi jeg er åpen og ærlig i alt jeg sier. Om du spør meg om jakka di er fin og jeg ikke syns det, så tilpasser jeg svaret men du vil forstå at jeg ikke likte den 🙂 jeg klarer ikke å lyge om noe som helst, det ligger bare ikke for meg nå. Men fortsatt så blir jeg møtt med dømming og de samme ordene jeg har hørt hele livet fra de nærmeste.
Viss jeg ikke hadde hatt min kjære her, så hadde jeg faktisk ikke klart dette folkens, da hadde jeg allerede vært på butikken og kjøpt meg inn trøsteøl og gått til den første og beste som var hjemme og klar for ei fyllekule med meg. Jeg er sikker på at mange hadde hatt en god følelse inni seg om dette skjedde, og jeg er helt sikker på at noen hadde ledd hovmodig viss jeg hadde sprukket. Noen hadde faktisk godtet seg skikkelig om jeg dreit meg ut denne gangen også, og det gjør meg skikkelig forbannet at dette er mennesker som faktisk bør støtte meg i denne sammenhengen. Jeg kjenner det er mange jeg må eliminere fra mitt liv fremover, for dem dukker opp her og der, uten at man er helt obs. Det vondeste å oppdage er at det er i nærheten, veldig nært og da gjør det skikkelig vondt! Nå forstår jeg meg selv mye bedre, og jeg ville ikke ha dømt meg selv om jeg drakk meg drita full i dag, fordi det er ett umenneskelig press rundt meg, og noen ganger tror jeg folk bevisst prøver å trigge meg lenger og lenger til å rett og slett få meg til å sprekke. Det er ren og skjær ondskap, men jeg er forberedt. Jeg har mer respekt for meg selv enn for disse menneskene, heldigvis, og jeg er glad i meg selv for første gang. Det er ingen i verden som kan få meg til å sprekke, og det mener jeg helt alvorlig.
Jeg bare gleder meg til den dagen dem trenger meg av noe slag, jeg gleder meg til å si nei, og kommer ikke til å få den vanlige dårlige samvittigheten. Jeg er drittlei av å bli utnyttet, og uannsett hva folk prøver å skjule inntensjonene sine så er jeg ikke blind, selvom jeg har måttet anskaffet meg briller.
Ondskapen er overalt og det er viktig å være obs på dette! Hadde det ikke vært for at jeg har min kjære som alltid støtter meg, og som jeg vet elsker meg så hadde jeg ikke hatt denne motstanden som jeg har bygget meg opp. Jeg er sterk nok til å ikke falle ned på grunn av andre mennesker, men jeg aner ikke hva jeg skulle gjort uten han! Jeg er glad coronadvalen gjør slik at han må vente på innleggelse, for jeg har aldri trengt han mer enn nå! Jeg har virkelig ingen andre å lene meg på når jeg er sliten enn han, og det har jeg aldri heller hatt i mitt liv. Det er tungt å bære alt aleine som jeg har gjort, så nå nyter jeg å kunne gråte ut til noen som ikke dømmer meg og kritiserer meg men som bare lar meg være meg, og elske meg for den jeg er. Uten han hadde jeg sprukket for lenge siden, han plukker meg opp når andre hamrer meg ned, og han får med seg alt som skjer. Han gjør at jeg ikke tror det er noe galt med meg i mange sammenhenger, for han får med seg hva som skjer også, så vi er to. Mange ganger setter jeg spørsmålstegn om jeg innbiller meg ting, men etterhvert innser jeg hvor alvorlig galt dette samspillet er. Det er overhode ikke rart jeg har fått så masse problemer her i livet når jeg aldri har opplevd støtte og kjærlighet fra noen. Først nå når jeg er 32år får jeg lære hva disse tingene betyr, og det er godt å endelig ha kommet hit. Men om jeg ikke hadde møtt Sebastian hadde jeg ikke hatt tjangse med de forutsetningene her! Alvorlig talt. .
Neglelakk fra Isadora som du får kjøpt på lyko.no for en billig penge. Den kommer i mange forskjellige farger, OG den tørker på rekordfart. Passer bra for meg som bare griser med dette.
