Snakket med en person her en dag og hadde en dyp samtale om livet generelt, og vi kom innpå hvorfor man vil forandre livet sitt og prøve å gjøre livet sitt bedre og tankene begynte å surre.
Føler jeg har feilet så mange ganger i livet mitt, jeg saboterer på en måte for meg selv fordi jeg ikke er vant med å lykkes, så ubevisst klarer jeg gang på gang å snu livet mitt til det positive og legger sinnsykt masse god jobb ned i å forandre meg, for så å sarve det ned igjen uten å en gang mene å gjøre det.
Jeg er voksen, jeg vet akkurat hva jeg bør gjøre, men allikevel så skjer det noe som gjør at alt snus opp ned og plutselig sitter jeg i dritten igjen.
Fremover skal jeg være helt bevisst på alle valg jeg gjør for livet mitt, for jeg vet hva som skal til og jeg er på god vei 🙂 jeg sier ikke at jeg har driti på draget nå eller at livet ikke er bra, men fortiden har vist meg at jeg er ett lettpåvirkelig menneske som feiler ved noen anledninger.
Ikke er jeg noen god venn heller, så jeg er ikke noe flink med å pleie vennskapene mine, og som regel når jeg får problemer med meg selv så skygger jeg unna folk som faktisk kan hjelpe meg, og dette er ikke noe jeg ønsker å fortsette med. Vennskap er viktig for alle, og jeg må klare å stole på at det faktisk er mennesker der ute som kan være ekte venner for meg:) også må jeg luke ut dem falske vennskapene en ikke trenger, for det regner jeg med alle her i verden får merke på kroppen.
Jeg ønsker å omgi meg med mennesker med sunne verdier og gode mål for livet, noen som kan påvirke meg som er så lettpåvirkelig til å få nye sunne interesser og klare mål for fremtiden.
Steinene i livet mitt har begynt å falle på plass, og jeg er helt trygg på hvem jeg er og at jeg er god nok for meg selv. Etter mange år med problemer har jeg begynt å kjenne meg selv såpass godt at jeg ser tegningen før problemene får vokse seg store, og det er en mega fordel i livet generelt 🙂
Når man har problematikk med psykisk helse er det viktig at man har fokuset på problemet og ikke sjuler det og gjemmer det bort, det fører bare til en følelse av skam, HELT uten logisk grunn. Jeg tenker at alle mennesker her i verden har noe dem sliter med, og jeg er selv ikke en person som sitter og dømmer på en høy hest så hvorfor skulle jeg tenke at noen skal dømme meg bare fordi jeg har vært en sliter i livet mitt.
Jeg er stolt over alt jeg har prestert i livet til nå, og jeg er gammel nok til å ha bein i nesa til å stå for dem valgene jeg har tatt. JA jeg har fått meg mange smeller oppigjennom, men fytti katta så mye jeg har lært! Jeg har lært refleksjon, konsekvens av handlinger men jeg har også lært hvordan man lever med store problemer som ligner på fjell. Jeg har klart å knuse ned disse fjellene og gjort dem til småstein, overkommelige. Og jeg står med rak rygg 🙂 ta meg som du vil, det påvirker ikke meg og mitt liv lenger.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå