Reklame | Lyko.no

For dere som ikke har besøkt bloggen min før, HEI! Velkommen til bloggen som har forandret hele mitt liv, og denne bloggen var med på starten av ett helt nytt liv for meg. Den var langt ifra planlagt, for jeg skulle egentlig bare få ut historien om da jeg knakk ryggen i den stygge trappen vi har her hjemme, og det ble oppdaget at jeg svevde mellom liv og død på grunn av blodsykdommen som plutselig ble oppdaget i samme slengen. Det var rene tilfeldigheter at jeg begynte å åpne meg opp på en annen portal, og at jeg endte opp her på blogg.no.

Jeg har hele livet slitt livet av meg med en rusproblematikk som har kommet og gått utav livet mitt, og barndommen var basert på om pappaen min drakk eller ikke. Jeg bodde ikke hos han, men ett barn får med seg alt, og jeg vokste omtrent opp på puben her vi bor. Jeg var med på festen for å si det slik, og hele min oppvekst opplevde jeg kraftig mobbing som ødela det som var igjen av både selvbilde og stemme. Jeg har aldri hevet min stemme fordi jeg ikke har vært viktig nok, så jeg har dermed aldri snakket om alle traumene jeg har opplevd, disse har jeg gjemt i hjertet mitt, men dem har hjemsøkt meg og gjort meg til en aktiv rusmisbruker, som hatet verden og var veldig selvsentrert og såg bare problemene. Jeg hadde INGEN håp, INGEN drømmer og alt var mørkt og trist. Det eneste jeg såg frem til var den neste ølboksen jeg kunne peise i trynet mitt og glemme ute alt det viktige. Jeg mistet mine barn til barnevernet da jeg var 18år, jeg fikk mitt første barn da jeg bare akkurat hadde fylt 16år, og da startet helvetet for meg. Jeg ble kastet inni det værste rusmiljøet med veteraner.

Jeg hadde nubbetjangse å stå imot da jeg først var hektet, og jeg endte opp på sprøyten i 1 1/2år før jeg tok til vett og kom meg innpå klinikken som reddet livet mitt. Når jeg ser bilder fra den tiden nå er jeg følelsesmessig rett tilbake til den perioden der, og det er virkelig ubehagelig å kjenne på hvor naiv og dum jeg var, men jeg har gått i fellen AGAIN! Hele tiden har jeg trodd at jeg hadde kontrollen på rusen, fordi jeg klarte å kutte amfetaminen for 12år siden, etter å ha vært hooket så lenge. Jeg trodde det var mitt problem, og thats it! Herrefred så dum det går an å bli!

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

I Desember fikk jeg vite at jeg var i stor fare for å ende i rullestol etter ryggbrudd, og blodsykdommen min var så alvorlig at bare den gjor at jeg svevde mellom liv og død i noen uker på sykehuset. Smertene jeg opplevde der unner jeg ingen, og jeg trodde faktisk ikke det var mulig å overleve så store smerter uten at hjertet stoppet på deg.

Jeg føler jeg har sett ett lys, og da snakker jeg ikke religion eller Jesus! Jeg snakker om lyset som gikk opp i hodet mitt da jeg fikk desse beskjedene om at det faktisk kunne være over når som helst. Jeg har brukt hele livet mitt på å intenst hate meg selv, forakte alt jeg har gjort og ett intens ønske om å dø og forsvinne. Men når jeg stod ovenfor dette på ekte, skjønte jeg alt helt plutselig.

Valget var enkelt for meg, jeg visste hva jeg skulle gjøre, og etter 1mnd i sykesengen fastlåst i slanger og kanyler kjempet jeg en intens kamp for å komme meg opp, ut og frem, fordi jeg fikk en ny livsgnist! En ny iver etter å bli frisk og vise hvem jeg egentlig er inni meg. Jeg fikk plutselig en stemme! Og den har jeg brukt nå i 3mnd! Jeg har fortalt alle, her på bloggen også om de mest intime sakene som har plaget meg inni meg i alle disse årene, jeg har fortalt om vold, voldtekter, mine egne helt innerste følelser som har hjemsøkt meg og ført meg til å drikke bort alt av følelser for både meg selv og andre, og jeg har lagt meg fullstendig flat for samtlige feil jeg har gjort i mitt liv. Jeg har gjort ett oppgjør med meg selv og alle andre, og jeg har for første gang sagt AKKURAT hvordan jeg har hatt det hele livet, helt 100% ærlig uten å være stygg mot noen! Jeg har endelig funnet stemmen min som har vært taus hele livet, jeg har vært kuet til en stillhet som har ødelagt meg som menneske, og nå ønsker jeg å lære alle hvordan dette fungerer, og hva som hjelper. Jeg kunne ønske jeg hadde en slik blogg å lese den gangen jeg ikke hadde noe håp for fremtiden, og ingen tro på meg selv! Når jeg klarer dette, så klarer alle det! Og jeg skal hjelpe alle som ønsker min hjelp og respekterer min rusfrihet. Jeg gir meg ALDRI folkens! Det er ikke vits å overse meg, for jeg er her for å bli!

Dette er min historie, og den skal ut og frem! Jeg ønsker ikke lenger å leve som ett kuet menneske uten rett til å ytre seg, og jeg har en rettighet til å fortelle hvordan jeg har hatt det, og hvordan jeg føler meg. Fordi jeg er ett menneske jeg også, selvom jeg har ødelagt hele mitt liv før, så er jeg ikke lenger det samme mennesket. Jeg har en styrke nå som er så stor at jeg aldri lar meg kue igjen. Jeg fortjener å være lykkelig for første gang, og nå har jeg en rettighet til å skrike det ut også!

Jeg er Monica, jeg er 32år gammel og er alkoholiker, nå bygger jeg livet mitt dag for dag for å aldri mer drikke igjen. I morgen er det 100 dager siden sist jeg tok meg en slurk med ekkel tuborg, og jeg er for første gang stolt over meg selv og det jeg gjør for andre! Ta meg som jeg er eller drit i meg! <3

IsaDora//

Tørker på rekordfart