Reklame | Gymgrossisten
Jeg sitter her nå med bena høyt og varmeteppe over venstrearmen, i min faste stol som jeg får ha hver gang jeg er her, jeg trivest her i hjørnet mitt, føler meg veldig trygg på alle rundt meg. Jeg finnes ikke nærvøs selvom det var fryktelig vondt denne gangen og ta blodprøvene jeg skal ta før behandlingen. Denne gangen kjentes det ut som årene virkelig ble trukket utav meg, og årene mine er slitne etter 100 dager med gjentatte prøver for å ha full kontroll på denne sykdommen som har vært i livet mitt nå så lenge. Platene mine har gått opp og ned som en jojo og skapt mye frustrasjon i nedgang og masse positivitet i oppgang. Og da dem steg med 20 sist gang ble jeg så glad at jeg nesten begynte å gråte! Jeg turde ikke å håpe på for mye, og tenkte jeg ble glad over en oppgang på 5, og akkurat nå fikk jeg beskjeden jeg har ventet så lenge på! Blodplatene mine er på 106! Og jeg har mest lyst å skrike her jeg sitter! Men jeg har respekt for hvilken avdeling jeg er på, så jubelen må nok vente til jeg er ferdig! Jeg er så glad folkens. Jeg er ikke lenger redd for å dø av dette, jeg tror noe annet kommer til å ta knekken på meg enn dette blodet, og skuldrene mine kan endelig senke seg!
Denne dagen kunne ikke blitt bedre! Jeg er så glad at jeg er redd jeg sprekker! Nå slipper jeg alle disse prøvene! Nå er det en hel mnd til neste gang jeg skal sjekke meg igjen, og det føles så utrolig deilig å slippe dette evige fokuset på det hersens blodet mitt. Jeg gleder meg sånn! Nå blir alt lettere for meg! Jeg skal nedtrappes på steoridene fortere enn planlagt, og går ifra i dag av ned til 10mg, i 5 dager, for så 5 i 5 dager til, så snart er kroppen min helt uten dette stoffet også. Jeg føler jeg bare får bra beskjeder mot meg, og det føles så ufattelig deilig. Jeg har vanskeligheter for å forklare dere hvordan dette oppleves. Jeg har hatt en lang samtale med legen min og vært helt ærlig om hvordan hun reddet livet mitt den dagen jeg ble utskrevet herfra. Og nå ser jeg enden i tunnelen og jeg ser lyst på fremtiden min.
Tror faktisk at jeg denne gangen kommer til å klare å sovne i den deilige stolen jeg har her 🙂 ellers har jeg vært så høy at jeg ikke har klart å finne roen verken i kroppen eller hodet, så det er deilig å føle seg mer stabil og kjenne på trøttheten også. Jeg er så lykkelig langt inni sjelen min, og gleder meg til turen hjem igjen og bare starte på dette fantastiske livet mitt <3 nå med en bekymring mindre i hodet. Love u all! 
