Annonsert innlegg

Hei folkens! Kjære kjære lesere! Dere som sitter der ute, dere har blitt veldig mange nå som faktisk kommer igjen og igjen for å lese det jeg sitter her og prøver å formidle til dere <3 jeg prøver å være morsom til tider, sarkastisk, jeg støtter gjerne noen områder der du sitter og tenker att det har klikket for meg eller jeg må ha begynt på øla igjen 😉 men allikevel så klarer jeg å engasjere noen der ute nok til att denne bloggen faktisk er LIV LAGA! Det er faktisk noen der ute, og faktisk veldig mange som finner lærdom i bloggen, blir forbanna av den og smiler av glede på mine eller andres vegner når dem går igjennnom alle de innleggene jeg spyr ut hver dag.
Jeg har fått kommentarer fra ulike mennesker i ulike folkegrupper og aldere, som sier att det første dem gjør er å lese denne bloggen om morningene. Enten er dem veeeldig opptatt av meg og nesten sykelig nysgjerrig, ellers så gir jeg dem noe i hverdagen, noe dem manglet. Og om denne bloggen kan være det for noen der ute, så har jeg da virkelig troen på dette livet her og det jeg gjør hver eneste dag 🙂 det er det jeg tenker med alt jeg gjør nå, jeg tenker skikkelig igjennom alle stegene mine. Ikke att jeg er perfekt og aldri gjør feil! Men jeg har blitt mer konsekvensbevisst, og ser att mine handlinger og min måte å ta ting på eller reagere, har alt å si for utfallet av hver eneste situasjon jeg er i! Møter jeg en ting med negativitet og blokkering, så har jeg ingen godt utgangspunkt. Møter jeg ett annet menneske med åpenhet, ett smil om munnen og den store kjeften min, så kan jeg faktisk påvirke det møtet. Jeg har aldri vært så bevisst på meg selv, og jeg høres helt forferdelig selvopptatt ut her jeg sitter og skriver. Men jeg er voksen nok til å innse att alt er min egen feil, det er jeg som er ansvarlig for mitt liv og ingen andre. Så da er det bare opp til meg om jeg vil legge meg ned og grave meg ett stort hull og legge meg i, eller hoppe opp og fortelle dama i kassa på en butikk om historien min som egentlig er jævli dyster, men som jeg forteller med ett smil om munnen.
Alle har vi ansvar for egne liv, mange tar ikke dette ansvaret, men jeg er ikke villig til å ta mer ansvar. Jeg har siden jeg var 3år vært redd på de nærme rundt meg sine vegner, jeg har gått med en dødsangst så lenge jeg kan huske på grunn av att jeg for lenge har vært ansvarlig og blitt holdt ansvarlig for andre sine problemer. Det har gått utover meg, ubevisst fra de nærmeste, og det er heeeeelt oppgjort og tilgitt. Men det har preget meg, og nå har jeg lært meg hvordan jeg skal takle denne følelsen. OM pappaen min som jeg elsker over alt på denne jord i dag velger å gå en plass, drikke seg drita på dårlig form og faller om og dør, så kan jeg ikke ta det ansvaret, men oppi mitt hode, selv da jeg var 3-4-5år gammel ville denne følelsen gjort att jeg ikke klarte en gang å gå på toalettet, fordi jeg hadde så dødsangst og trodde jeg kom til å dø av å sitte på kanten der. Den angsten var reell, og den respekterer jeg nå. Jeg har gått rundt og trodd att dette var normalt og att alle barn var redde for død og foreldre, men denne angsten kjenner jeg slik igjen! Tilogmed i gråten og tårene, når angsten går over til panikkangst. For den har i perioder vært veldig tilstede for meg. Da mister man all kontroll.
Jeg er ikke villig å trigge denne angsten ved å ta over for mye byrder for andre og gjøre meg selv ansvarlig for andres bedring og helse. Jeg har nok med mitt eget og min egen helse, og eneste livet jeg er ansvarlig for er meg selv og de 2 på 13 og 16år jeg har laget selv, good Homemade children express. Aaaaaaltfor tidlig, men sååååååååå verdt det! .
Nei tenk på dere selv kjære lesere, og det gjelder ikke bare når det gjelder rus… om du ikke elsker deg selv eller respekterer deg selv, så vil ingen andre heller gjøre det. Lyset har rett og slett gått opp for Monica på sine aldrende dager. Og det sier jeg på en positiv måte, for alderen min har bare gitt meg positive ting.
Jeg tror denne dagen blir bra den også, selvom jeg føler en skikkelig hangover etter 15 timers kjøring i strekk, og masse morsomheter. Det rant liksom over for meg i går, men tanken på alkohol gjor meg like kvalm når jeg gråt i gårkveld som nå når jeg sitter her med morrakaffen min og klokka bare er halv 6 på en lørdags morgen. Det er rart å ikke føle seg dritt, men jeg tror dere forstår hvor godt det er å slippe.
Ikke bekymr dere for meg, jeg er en viking med pupper, jeg har ett hjerte som brenner når det først virker, og en sjel som aldri gir opp. Jeg er en god blanding av slektene mine, og er for stolt over etternavnene mine. Jeg står for den jeg er 100% og lar meg aldri påvirke av noen andre, selvom du er min nærmeste nærme.
Det er viktig å sette grenser for seg selv, og jeg lærer på veien nå og blir klokere. Jeg er viktigst for meg. Så kommer alt andre etterpå.

gymgrossisten med c4 som jeg anbefaler alle å prøve før treningen!