Jeg har skrevet at jeg har begynt å drømme igjen  og drømmene blir bare villere og villere! Nå drømmer jeg konstant om å sprekke og drikke alkohol, og jeg får den samme ekle følelsen hver eneste gang, av sorg og jeg blir skikkelig skuffet over meg selv i drømmeverden. Drømmene mine er så vanvittig virkelige for tiden så det er ekkelt rett og slett, og jeg er glad jeg våkner trygg og edru her i soffaen når det står på som værst. Denne morningen har jeg sovnet to ganger etter jeg stod opp på soffaen og våknet hver gang full i svette og angsten i halsen. Såpass påvirket gjør disse drømmene meg. Det er nok underbevisstheten som spiller meg ett puss for å holde meg unna alkohol, for jeg får en skikkelig forsmak på hvordan det hadde vært om jeg sprakk nå, jeg får en liten forsmak på sviket jeg ville kjenne på om jeg nå ga opp, så det gir meg også en sinnsyk motivasjon for fremtiden nå, når jeg blir så glad for å våkne og innse at det bare var en drøm 🙂 jeg merker på mitt eget humør hvor påvirket jeg blir av disse ville drømmene konstant, og det påvirker også humøret når jeg er våken, og de siste dagene har ikke vært lette for meg. Jeg har ett redusert humør og går med konstante smerter, og denne morningen har vært værre enn i går og derfor har jeg sovnet to ganger og har null energi til noe. Det har begynt å komme seg og jeg har laget meg en kaffe for å ikke falle for fristelsen og sovne igjen 😉 jeg orker ikke å drømme om sprekking en gang til i dag! Jeg drømte tilogmed at jeg var på Vederhus, altså barndomshjemmet til min mor og der hele familien har oppholdt seg i alle de år, så at jeg drømmer om at jeg er der fatter jeg ikke noe av. Det er mye man ikke skal forstå og mine drømmer har jeg ikke hjerne selv til å tolke, der har jeg gitt opp for lenge siden.

Denne Tirsdagen er uten en eneste plan om noe som helst, og det føles greit, og det er lenge siden jeg har synes det er greit å ikke ha noe som helst å gjøre, jeg liker å holde meg i aktivitet og jeg liker å være opptatt med noe, men også dette har roet seg helt ned med formen min. Jeg syns plutselig det er helt greit å kjede seg, late seg på soffaen og ha lite telefoner inn. Jeg gleder meg til å komme meg oppigjen både psykisk men mest fysisk, for det er ikke morro å ikke kjenne igjen sin egen kropp og ikke vite om smertene er varige eller bare på grunn av medisiner, jeg håper dette går over når nedtrappingen er ferdig, så jeg kan bli normal igjen og fungere fysisk, det trenger jeg virkelig! Nå kommer jeg meg nesten ikke opp av sofaen og jeg kan plutselig få store smerter som setter inn og den tar ingen hensyn til hvor jeg er eller hvor ubeleilig det kommer.

I dag er første dagen på 5mg med steorider! Jeg har gått fra 70mg til 5mg, og dette skal jeg bare gå på i 5 dager til. Dem har trappet meg ned kjapt, men sakte nok til at det ikke skal bli for ille, så det er kraftige medisiner som også legene tar veldig alvorlig, og dem gir ikke disse medisinene om dem ikke må, og med store forhåndsregler og oppfølging. Jeg er glad legen min såg på meg at vi måtte bare kutte medisinene, uten at jeg sa noe selv! Det viser at hun vurderer riktig og til pasientens beste, så jeg er veldig heldig med legen min <3 jeg ser slik frem til å kutte disse for alltid, så får vi se om kroppen faktisk kommer tilbake til normalen, eller om det blir nye operasjoner, for noen jobb klarer jeg ikke å komme tilbake til i denne forfatningen jeg er i akkurat nå! Det er iallefall helt sikkert når jeg ikke klarer komme meg oppav soffaen til tider 🙂

Jeg skal prøve å få noe utav denne dagen også, som alle andre dager! Det går fremover og jeg ser fremover, jeg virker kansje litt negativ til tider, og veldig veldig positiv andre ganger, men jeg er egentlig veldig stabil i formen og humøret mitt! Jeg ligger som regel på midten, men det er her på bloggen jeg får tømme meg nå, nå når vi ikke får ha disse møtene våres en gang i uka, da merker jeg savnet med en gang inni meg, det er mye som hoper seg opp og som jeg ikke får ut på andre måter, jeg gleder meg slik til vi kan starte oppigjen og få det igang! Så får jeg bruke denne bloggen som tømmingspunkt for alle slags følelser 🙂

Noe annet jeg opplever nå og som er litt vanskelig å skrive om, i fare for å bli trakassert mer er sjalusi for min egen rusfrihet, og trakassering igjennom meldinger av grov karakter og i går toppet det seg med meldinger som var ment kun for å tråkke meg nedi dritten og det var ingenting konstruktivt i desse meldingene. Jeg håper bare noen går inni seg selv i dag og forstår hvor feil dette er, at jeg klarer meg uten og at en må forandre seg selv først, for å få det bedre i livet sitt 🙂 jeg er så lei av denne trakkaseringen som har vart å så mange år og det går på det samme hver bidige gang. Når man kaller ett menneske det samme i 9år, så mister det litt virkning, og det samme med all den andre dritten jeg må ta, for jeg har fått de samme meldingene i 9år nå 🙂 det biter virkelig ikke på meg når jeg er så vant med dem, så jeg oppfordrer til å fornye seg litt! Slik at man finner på noe nytt, og kansje jeg kan bli såret 🙂 for nå blir det bare for dumt.

Ha en fantastisk Tirsdag alle sammen <3 jeg skal ringe pappaen min og høre om vi skal finne på noe sammen <3